Trine Lise Sundnes

På tide med plan B snart?

2012-01-04T13:59:00.001+01:00

De 1,4 milliarder som lever i ekstrem fattigdom har lite å se fram til i en verden med økonomisk stagnasjon. Det kan se ut til at regjeringer og institusjoner rundt i verden har valgt en kurs som vil øke ledigheten og øke forskjellene. Arbeidstakerettigheter　 blir angrepet fra bl.a. OECD, IMF og EU kommisjonen, med krav om fleksibilitet som vil føre til ytterligere inntektsforskjeller.

Ved inngangen til det nye året er dessverre framtidsutsiktene mørke for en stor del av Europas befolkning. Mange arbeidstakere i europeiske land merker nå den økonomiske nedgangen på kroppen. Enkelte land har mistet kontrollen over økonomien og virkemidlene som settes i verk for å få økonomien på rett kjøl merkes godt av de vanlige lønnsmottakerne. Innstrammingstiltakene har også den effekt at lønnsmottakerne blir færre. I enkelte land har nå ledigheten bitt seg fast på godt over 10 prosent i noen land over 20 prosent. Ledigheten blant de yngste er høyere enn gjennomsnittet.

For eksempel nærmer Spania seg snart 5 millioner arbeidsledige. Etter en økning på 145 000 arbeidsledige i tredje kvartal 2011 så er ledighetsprosenten på 21.56. Noe som er det høyeste tallet siden 1996. Landets laveste ledighet ble registrert i 2007 når den var på 8 prosent. Syv av ti som har blitt arbeidsledige jobbet innenfor bygg og anlegg.

Europas problemer kan ikke løses gjennom innstrammingstiltak alene. Fagbevegelsen anerkjenner at enkelte stats budsjetter trenger å balanseres også med kutt, men det må være en riktig balanse mellom velferd og lønn på den ene siden og skatt på den andre siden.
Partene i arbeidslivet og myndighetene må sammen komme fram til tiltak, på den måten forplikte seg til en felles samfunnskontrakt. ILOs standarder må tas i bruk, for å styrke arbeidstakerrettighetene, legge til rette for sysselsettingstiltak som skaper vekst og føre en velferdspolitikk som er der for de som er berørt av krisa. Vi trenger en politikk som er tro mot den sosiale dialog og trepartsforpliktelsene.　 Slik G20-møtet i Toronto i 2010 slo fast; de var faste i troen på at sysselsetting og inkludering må stå i sentrum i de handlinger de beslutter for å gjenskape vekst og tillit. Det er på tide å omsette dette til praksis.

ILO, FNs organisasjon for arbeidslivet, har markert seg på den internasjonale arena i de økonomiske urolige tider verden har stått overfor siden 2008. Arbeidsledighet, mangel på sosial beskyttelse og fagforeningstrenering er utfordringer for både industriland og utviklingsland. ILOs Agenda for anstendig arbeid spiller en nøkkelrolle i å skape mer rettferdig globalisering og bærekraftig vekst drevet av økt sysselsetting. Organisasjonen driver også globalt bistandsarbeid med faglig samarbeid og kunnskapsoverføring, for å bistå medlemslandene med å slutte seg til, gjennomføre og håndheve de internasjonale konvensjonene og anbefalingene

Europeiske beslutningstakere står overfor vanskelige dilemmaer. Arbeidsledigheten som nå skyter fart i flere Europeiske land må tas på alvor. Den fører til fattigdom og håpløshet. Mange land velger å skjære inn til beinet i de offentlige budsjettene. Arbeidstakerne betaler prisen. Innstrammingstiltak skaper ikke flere jobber. Færre jobber betyr　 færre lønnsmottakere og flere blir avhengige av trygd for å overleve. Ofte en trygd som plasserer folk langt nede på fattigdomsstatistikken. Løsningen ligger i å skape flere jobber. En vanskelig, men uhyre viktig oppgave som må gjøres nå!

Løsningen for Europa må være at arbeidslivets parter sammen med myndighetene blir enige om tiltak som fungerer og som er til å leve med for alle parter. Dette er ikke enkelt, men helt klart en forutsetning for at alle parter skal ha tillitt til de tiltak som iverksettes. Tiden er inne for den store samfunnskontrakten.

(Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen 4. januar 2012)

Hva nå, lille land?

2011-08-08T09:59:00.001+02:00

I kjølvannet av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet har vi fått høre mange meningsytringer fra ytterliggående politikere, grupperinger og bloggere som har sympatier med Behring Breiviks forskrudde syn på samfunnet.

En av oppgavene framover er å ta til motmæle. Skal vi skape det nye "vi" som vi så sterkt har følt på etter grusomhetene 22. juli må ytringer møtes, ikke ties i hjel.

En av de største sosiale møteplassene vi har er arbeidsplassene. I det flere og flere kommer tilbake etter endt ferie er det på tide å sette av tid til diskusjon på landets arbeidsplasser. Hvem er vi? Hvordan behandler vi hverandre? Hva slags kollega er jeg? Og hva slags omtanke har vi for andre? Ikke bare de vi kjenner, men hva slags syn har vi på våre medmennesker?

Kanskje det er en idé at hverdagsytringer ispes en dose fakta heller enn å bygge på myter som ikke eksisterer? Den store islamiseringsfaren er en av disse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) bor det ca. 600.000 personer i Norge som selv er innvandrer eller som er barn av innvandrere. Av disse har 287.000 sin bakgrunn fra et annet europeisk land, med personer fra Polen og Sverige på topp. Og personer registrert i et muslimsk trossamfunn utgjør 90.000. Det vi kan lese ut fra tallene er at det ikke nødvendigvis er slik at folk som har en muslimsk kulturbakgrunn er mer religiøse enn folk fra en kristen kulturbakgrunn.

Likevel er det de som vil skremme oss med at det norske samfunnet vil bli totalt forandret av innvandring – og det er de som framlegger statistikk over hvor mange muslimske eller ikke-vestlige innvandrere vi vil ha i Norge om 20, 50 eller 100 år. Om det er det å si to ting: For det første stemmer slik statistikk sjelden. En norsk blogger har akkurat laget en morsom sak basert på tallene for innvandrere til Norge fra Island i 2009 og 2011. Ikke overraskende har mange islendinger flyttet ut som følge av krisa. Ut fra en 60 prosent økning i antallet islendinger i Norge kommer han til at det vil bo 72 millioner islendinger her om 40 år. Det er selvsagt bare tøys. På samme måte som det er tøys å hevde at Norge vil bli oversvømt av pakistanere, polakker eller somaliere.

Det andre man kan si, er at de som kommer som innvandrere – og ikke minst deres etterkommere – faktisk blir integrert. For et drøyt hundreår siden var Norge det landet i Europa etter Irland som hadde størst utvandring til Amerika. Likevel hadde vi netto innvandring på grunn av alle svenskene som kom hit. I dag merkes den svenske innvandringen ikke på annen måte enn at noen nordmenn har son-etternavn. Selvsagt har nordmenn og svensker likere språk og kultur enn for eksempel nordmenn og somaliere. Likevel forteller dette mye om hvordan forskjellene viskes ut over tid.

Etter 22. juli har Siv Jensen tatt selvkritikk på måten Frp har snakket om innvandrere på. Hun fortjener honnør for selvkritikken – den er tross alt påkrevet. Nå er det å håpe at den nye tonen hun varsler vil vedvare. Det er nemlig en ting som følger med de frihetene vi har i et samfunn, som ytringsfriheten – og det er ansvar. Vi må kjempe for retten til å gi uttrykk for det vi mener om samfunnet – også hvis man er bekymret for sider ved innvandringen. Men vi må også stille krav til hverandre, og ikke minst til samfunnstopper, om å ta ansvar for hvordan vi snakker om enkeltmennesker og grupper.

Tiden er kommet for å bygge ned myter gjennom å snakke med hverandre heller enn om hverandre. I de aller fleste byer og tettsteder bor det folk som ikke har sin opprinnelse der, men som møtes i fellesarenaene – ikke minst arbeidsplassene. Det er der vi må våge å snakke sammen. Å ikke fortie hatefulle ytringer, men utfordre dem. Å ikke tie når det er noe ved andres kultur vi ikke forstår, men spørre. Norge har fått en ny sjanse etter 22. juli. Den bør vi ikke la gå fra oss.

Nye oppgaver i ILOs styre

2011-06-20T10:26:00.001+02:00

På fredagens styremøte i ILO ble jeg gjenvalgt som medlem i komiteen som behandler brudd på konvensjon 87 og 98, Committe on freedom of assossiation (CFA) hvor jeg sammen med to andre arbeidstakerrepresentanter og representanter fra arbeidsgiverne (3) og regjeringene (3) behandler klagesaker på brudd på retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger.

Komiteen har for tiden 151 saker til behandling og komiteens arbeid finnes tilgjengelig her:

http://webfusion.ilo.org/public/db/standards/normes/libsynd/index.cfm?Lang=EN&hdroff=1

Jeg ble også valgt til leder for arbeidstakergruppen i komiteen som behandler alle spørsmål som omhandler ILOs program, administrasjon og finansdisposisjoner (PFA). Dette er en meget sentral posisjon i ILOs styre.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene.

Klage på Bahrain

2011-06-17T10:58:00.000+02:00

Jeg og andre delegater her på ILO-konferansen sendte i går inn en klage (artikkel 26) til ILO omhandlende Baharains oppførsel overfor over 2000 arbeidstakere som har mistet jobbene sine fordi de har deltatt i demonstrasjoner og regjeringens diskriminering av fagorganiserte (brudd på konvensjon 111). Denne vil bli behandlet i styret og tiltak iverksatt for å se nærmere på manglende overholdelse av konvensjonen.

Historisk ILO-vedtak

2011-06-17T10:54:00.002+02:00

I går ble nytt internasjonal regelverk for millioner at arbeidstakere som jobber i andres hjem vedtatt med 3/4 flertall på ILO konferansen (FNs organisasjon for arbeidslivet). Enkelte land og arbeidsgivere valgte å ikke stemme Ja. Om noen år tror jeg de ser tilbake på sin egen stemmegivning som noe pinlig de helst vil glemme.

Les mer om vedtaket her

Putin

2011-06-15T15:40:00.000+02:00

Russlands statsminister, Vladimir Putin holdt i dag et innlegg på ILO-konferansen. Russland har gjennomgått en av de største endringer i det siste århundret. Russland har ratifisert flere konvensjoner og har undertegnet en ny trepartsavtale for 2010-2012. Regjeringens respons til krisen viser at de har valgt trepartssamarbeid og sosial dialog for å komme framover.

Putin sa blant annet dette i sitt innlegg:

• Russland er ikke ferdig med krisa men har kommet ¾ på vei.
• Internasjonale institusjoner må ikke glemme ansvaret for fundamentale sos.rettigheter
• Virksomheter prøver å tjene mer penger gjennom å kutte lønninger og ta snarveier med HMS- krav
• Det finnes ingen lette løsninger når krisa er et faktum, men beslutninger må tas, og sosial dialog er et viktig verktøy i så måte.
• Takker fagforeninger og arbeidsgivere for konstruktive samtaler, vi frøs ikke lønninger, pensjoner osv. vi utsatte ikke helse og utdanningsmuligheter.
• Vi kuttet ikke under krisa, men fornyet pensjonsordningen vår og økte lønningene slik vi skulle
• Proaktiv sosial politikk er hva en krise trenger. De fattigste har ingen penger å bruke av og det er viktig at staten er der for dem.
• Tiltakene vi brukte for å bekjempe krisen var ikke ideelle, men mange av de har virket som de skulle.
• Allokerer nå penger fra nasjonalbudsjettet til utdanning så folk ikke mister jobbene sine.
• 70 mill. som jobber i R nå, de må skape flere jobber. vil ikke øke 40 timersuka og risikere folks helse

Merkel

2011-06-15T15:32:00.001+02:00

Angela Merkel holdt innlegg på ILO-konferansen i går.

Hun var blant annet innom følgende temaer i sitt innlegg:

Universell fred kan bare oppnås om den er basert på sosial rettferdighet

Produktiv sysselsetting og økonomisk vekst

Philadelphia-deklarasjonen er like aktuell i dag

ILO har alltid tatt opp de mest aktuelle sakene

ILO har alltid vært flinke til å lage globale nettverk omkring områder som betyr mye for folk, rettferdighet og sysselsetting.

Det er ikke ILOs rolle å overta landets ansvar for å rette opp nasjonale feil, men å dele den kunnskapen dere besitter og diskutere policys

Når vi kom i trøbbel på grunn av finanskrisa satte vi oss ned og tenkte på hva vi er gode på? Tyskland har jo ingen naturresurser. Vi kom da opp med arbeidsdeling. Dette brukte vi penger på og slapp da den store arbeidsledigheten vi normalt ville ha fått.

Understreker viktigheten av å bygge en god sosial dialog i gode tider som også kan virke som en buffer i krisetider. Regjeringen har da ansvarlige industrielle parter som kan hjelpe oss gjennom.

Den aldrende befolkningen

Nordafrika, Syria, Yemen Tyskland vi lansere ”a pact for employment”.

Sto på agendaen på G8 møtet og vil stå på agendaen for G20.Dette må ikke bli en abstrakt debatt om finansinstitusjonene, men må handle om folk og være relevant for folk.

IMF, WTO, ILOILO er viktig for verden, og ta debatten. Det er bedre å diskutere og arumentere litt for mye enn litt for lite!

Aung San Suu Kyi ber ILO øke aktiviteten i Burma

2011-06-14T14:52:00.004+02:00

På mandag ble det, under ILO-konferansen, overført en videohilsen fra FNs Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

Videohilsenen (10 min) kan du se her

Zimbabwe – 87 – Retten til å danne fagforeninger og retten til å organisere seg

2011-06-14T14:07:00.002+02:00

I juni 2008 vedtok ILO- konferansen at en granskningskommisjon skulle opprettes for å gå i dybden på klagesakene mot regjeringen i Zimbabwe. Dette er den 12 granskningskomisjonen som har blitt nedsatt i ILOs mangeårige historie. Kommisjonen har virket i Zimbabwe og rapporterte til styret(Governing Body) i mars 2010.

Rapporten gir detaljert informasjon om alvorlige brudd på arbeidstaker-rettigheter, inkludert brudd på streikeretten og ytringsfriheten. Den beskriver de hyppige arrestasjonene, anholdelsene samt bruk av overgrep og tortur som våpen for å skremme og sette frykt i fagorganiserte.

Rapporten beskriver også hvordan kollektive forhandlinger og sosial dialog har brutt sammen og mangelen på institusjonell beskyttelse av fagforeningsrettigheter. Kommisjonen identifiserer flere reguleringer i lovgivningen som ikke er i tråd med konvensjon 87 eller 98 og som derfor må endres.

Selv om regjeringen tidligere har akseptert kommisjonens anbefalinger, har ikke situasjonen endret seg i landet. I forbindelse med feiringen av kvinnedagen, 8. mars i år besluttet politiet i Bulawayo, etter at fagforeningene søkte om å få avholde arrangementet, at det fikk de ikke. Politiets beslutning ble klaget inn for retten og fagforeningene fikk medhold. Likevel møtte politiet opp i fullt beredskapsutstyr, svingende med køller og arresterte 19 fagforeningsmedlemmer uten grunn.

Samtidig ble ZCTUs (LO i Zimbabwe) kontorer raidet og flere organiserte ble hindret fra å delta i arrangementet. I Masvingo trosset politiet en høyesterettsavgjørelse som ga fagbevegelsen tillatelse til å feire 1. mai. Disse seneste og også andre eksempler viser at regjeringen fortsetter å legge seg borti fagforeningsaktiviteter og trakasserer fagorganiserte.

Vi appellerer på det sterkeste regjeringen i Zimbabwe om å følge opp kommisjonens anbefalinger i både lov og praksis. Lovene må endres slik at de er i tråd med konvensjon 87 og 98.

For at fagbevegelsen skal kunne benytte seg av sin rett til å organisere og danne fagforeninger, ytre seg og ha fri bevegelse er det helt nødvendig at regjeringen kvitter seg med hindrende lovgivning, som f.eks The Public Order and Security Act (POSA).

Videre må regjeringens oppførsel overfor fagbevegelsen opphøre når det gjelder innblanding i fagforeningsaktiviteter og de må stoppe all trakassering av fagbevegelsens ledere og medlemmer. Og alle POSA-tiltaler overfor fagorganiserte må droppes.

En konstruktiv dialog er avhengig av et klima basert på gjensidig forståelse, respekt og med full tillit til hverandre. Dessverre er dette ikke situasjonen i Zimbabwe i dag.

ILO setter asbestproblemet på kartet

2011-06-14T13:59:00.002+02:00

ILO har igjen satt asbestproblemet på kartet. I forbindelse med en sak lansert av kanadiske Labour Congress (CLC), diskuterte ILO problemet knyttet til asbest. ILOs beslutning kan skape ringvirkninger for globale kampanjer for å forby produktet.

Vedtaket i komiteen som behandler brudd på faglige rettigheter (applikasjonskomiteen) går ut på å be den kanadiske regjeringen om å vedta " den strengeste standarden for vern av arbeidstakernes helse når det gjelder eksponering for asbest" og å delta i konsultasjoner med sine arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner om å implementere deler av ILO-konvensjon 162 om Asbest i det nasjonale lovverket.

I ILO-konvensjonen er det lagt inn en plikt for regjeringene til å holde seg orientert om den tekniske utvikling og vitenskapelig kunnskap. Komiteen ber Canada om å "ta hensyn til utviklingen av vitenskapelige studier, kunnskap og teknologi siden konvensjonen ble vedtatt, samt budskap fra World Health Organisation (WHO), ILO og andre anerkjente organisasjoner om farene ved eksponering for asbest. "

CLC og andre fagforeninger hevdet på ILO-konferansen at Canada konsekvent har ignorert vitenskapelig og teknisk informasjon som pekte på behovet for et totalforbud av produktet.Vedtaket i komiteen introduserer et nytt element for land som har ratifisert ILO 162-konvensjonen. Det er poengtert at informasjon om eliminering av asbest fra WHO, ILO og andre kompetente myndigheter skal tas hensyn til. Hensikten er å sette en stopper for praksisen blant annet Canadas regjering har hatt med å ignorere slik informasjon.

Beslutningen er viktig for land som har ratifisert C162 men ennå ikke forbudt asbest: Bolivia, Bosnia & Herzegovina, Brasil, Kamerun, Canada, Colombia, Ecuador, Guatemala, Russland, Serbia, Makedonia, Uganda og Zimbabwe.

Avgjørelsen i konvensjonen gir støtte til kampanjer i regi av International Trade Union Confederation (IFS), bygge-og snekkere International (BWI) og andre som jobber for en total verdensomspennende forbud mot alle typer asbest.

Norge var for øvrig et av de første landene som la ned forbud mot bruk av asbest.

Oversikt over ILO

2011-06-13T12:43:00.007+02:00

I dag fikk jeg en hyggelig overraskelse. Min svenske kollega Ulf Edstrøm som har jobbet opp mot ILO i mange, mange år besøkte i dag konferansen. Og han hadde med en morsom gave. Nemlig et flipoverark som den tidligere LO advokaten Karl Nandrup Dahl brukte da han forklarte om ILOs rolle og oppbygging på et kurs i Sulitjelma på 80-tallet. Som dere ser var det nok en fordel å være tilstede under denne foreslesningen for å forstå innholdet på flipoverarket :-)

En mangeårig kamp er kronet med seier

2011-06-11T09:16:00.000+02:00

-teksten til en ny konvensjon og rekommandasjon for arbeidstakere i private hjem ble sluttbehandlet i går.

Arbeidstakergruppa her på ILOs arbeidskonferanse er mer enn fornøyd med den endelige teksten som trepartskomiteen som har jobbet med det nye regelverket ble enige om i dag. Konvensjonen omfatter alle arbeidstakere i private hjem som ikke har like god, eller bedre beskyttelse enn det som framgår av konvensjonen.

Andre viktige bestemmelser som er kommet på plass er:
· grunnleggende rettigheter som frihet til å organisere seg,
· forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid,
· bestemmelser om losji
· rett til å vite vilkårene for arbeidsforholdet før tiltredelse, hvis mulig i skriftlig form i tråd med landets lover og forskrifter eller i kollektive avtaler.
· rett til beskyttelse mot alle former for trakassering,
· og ikke minst rett til å beholde identitetspapirer og reisedokumenter.

Det var intense diskusjoner om ukentlig arbeidstid, hvordan den skal organiseres og at arbeidstakeren faktisk selv kan disponere sin fritid som hun vil. Bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet og muligheter for arbeidstilsyn ble også tatt inn i teksten.

Ved forhandlingsslutt var det stor jubel og stående applaus for resultatet og mange rørende og følelsesladede scener. Det ble lagt merke til at arbeidsgiverne ikke deltok i applausen over resultatet, men stor ros til arbeidsgivernes talsmann som hilste på arbeidstakerne og lot seg avfotografere sammen med arbeidstakerne i private hjem som var til stede.

Karin Enodd (LO), som har representert de norske arbeidstakerne i komiteen uttaler at arbeidet har vært både intenst, interessant og rørende. Arbeidstakerne fra særlig Afrika, Sør-Amerika og Asia har vært veldig opptatt av det måtte bli en konvensjon som virkelig gjør en forskjell og som setter en siste spiker i kista for endelig å få avskaffet slavearbeid!

Alle er likevel fullt klar over, at det er nå arbeidet virkelig starter. Konvensjonen må gjøres til nasjonal lovgivning (ratifiseres) i hvert enkelt land. Fagbevegelsen må jobbe intenst overfor sine lands regjeringer for å få ratifisert konvensjonen som globalt omfatter minst 100 millioner arbeidstakere, hvorav langt de fleste er kvinner og barn.

Globale arbeidstakerrettigheter

2011-06-10T12:02:00.002+02:00

(Denne artikkelen står i dag i Klassekampen)

Nå i juni samles representanter for medlemslandenes arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer for å drøfte viktige globale arbeidslivsspørsmål på ILO-konferansen i Geneve. Denne konferansen er uten tvil den viktigste arenaen i verden for spørsmål knyttet til arbeidslivet. Både Angela Merkel fra Tyskland og Russlands Vladimir Putin er ventet til årets konferanse.
ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og muligheter for arbeidere verden over. ILO baserer sitt arbeid på vedtak av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Organisasjonen driver også globalt bistandsarbeid med faglig samarbeid og kunnskapsoverføring, for å bistå medlemslandene med å slutte seg til, gjennomføre og håndheve de internasjonale konvensjonene og anbefalingene.

Dette bidrar til styrket arbeidsvern, sosiale rettigheter, demokratisering, sysselsetting og bekjempelse av fattigdom.

ILOs overordnede målsetning er: Å arbeide for sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid. The ”Global Job Pact” ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2009. Det er verktøy til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sysselsetting og sosial beskyttelse for å komme ut av den globale krisen.

”Å bygge en fremtid med anstendig arbeid” er overskriften for ILOs arbeidskonferanse 2011 som er nummer 100 i rekken.

I dag 10. juni, legger verdens globale fagorganisasjon (ITUC) frem sin årlige rapport over brudd på faglige rettigheter i 2010 her på ILO-konferansen. Colombia fortsatt er et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.

Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.

Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.

Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er ILOs viktigste oppgave.

Et av de faste punktene på konferansen er gjennomgang av rapporten om oppfølgning av ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen. I år vil den globale rapporten omhandle avskaffelse av forskjellsbehandling i arbeid og sysselsetting. I tillegg skal minstestandarder for trygderettigheter, arbeidsmarkedsadministrasjon og Arbeidstilsyn diskuteres.

Den saken det er knyttet mest spenning og forventning til i år, og som Klassekampen omtalte tidligere denne uka, er om arbeidsforholdene til såkalte Domestic Workers, altså arbeidere i private hjem, for eksempel hushjelper. Dette er en arbeidstakergruppe som ofte blir utnyttet på det groveste og som har få rettigheter som kan beskytte dem mot utnyttelse. I Norge betrakter mange au pairer som det samme som hushjelper, bare billigere. Vårt mål har hele tiden vært at ILO må vedta en konvensjon som sikrer rettighetene til denne utsatte gruppen. I skrivende stund ser det lyst ut med tanke på å få vedtatt konvensjonen i løpet av årets konferanse.
Jeg pleier å si at ILO-konferansen er verdens viktigste arena for utvikling av arbeidstakerrettigheter. Hvis vi får vedtatt en konvensjon for domestic workers, har jeg fortsatt mine ord i behold.

Brudd på faglige rettigheter

2011-06-10T09:56:00.000+02:00

I dag 10. juni, legger verdens globale fagorganisasjon (ITUC) frem sin årlige rapport over brudd på faglige rettigheter i 2010. Dette skjer under årets ILO konferanse i Geneve.

Colombia er fortsatt et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.

Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.

Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.

Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er en av ILOs viktigste oppgaver.

ILOs pressemelding fra åpningsdagen

2011-06-03T08:17:00.001+02:00

Her kan dere lese litt om hva som skjer på ILO-konferansen (på engelsk).

Årets ILO-konferanse er i gang

2011-06-01T11:58:00.001+02:00

I løpet av de neste ukene skal vi jobbe, lobbe og forhandle med arbeidsgiverne og regjeringene for å komme til enighet om en ny internasjonal konvensjon fulgt av retningslinjer som gir arbeidstakere ansatt i private hjem fulle arbeidstakerrettigheter. Et resultat som vil gi millioner av mennesker et bedre arbeidsliv og et verktøy som også kan brukes til å bekjempe uformell sektor i mange land.

Vi skal diskutere arbeidstilsynets og arbeidsmarkedsadministrasjonenes rolle i dagens arbeidsliv og hvilke utfordringer og hindre vi må overkomme for at folk skal ha trygge arbeidsplasser og staten en virkningsfull arbeidsmarkedspolitikk.

Vi skal diskutere sosiale velferdsordninger og hvordan vi kan sikre hele verden et minimum av rettigheter på dette området. I kjølvannet av sysselsettingskrisa ser vi med tydelighet at mange lider under nasjoners manglende sikkerhetssystem, pga arbeidsløshet. Vi håper at denne diskusjonen vil munne ut med en konklusjon hvor vi kan starte arbeidet med en ny standard på dette området.

Og vi skal diskutere og behandle landenes brudd og manglende evne til å følge opp ILO-konvensjonene. Det handler om forfølgelse av tillitsvalgte, oppsigelser, kidnappinger og drap, slavearbeid, utnytting av barn som arbeidskraft, vanskeliggjøring av fagforeningsarbeid, diskriminering, arbeidstid, likestilling med mer.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen er klar til innsats!

Du kan følge ILO-konferansen her.

Budsjettbekymring i ILO

2011-03-08T14:00:00.001+01:00

Denne uka behandler ILOs styremøte budsjettet for 2012-13. Resultatene av krisa i mange land rammer også ILO ved at giverland som tidligere har overført ekstra penger til ILO nå er tvunget til å holde på egen lommebok. Dette gjør budsjettdrøftingene utfordrende.

Storbritannia har gått lengre enn de fleste og helt kuttet sin støtte som en av de største giverne til nå. Bak dette ligger nok ikke kravene til egen budsjettbalanse alene, men også en ideologisk og politisk tanke. ILO er det eneste FN-organet hvor arbeidslivets parter også er representert, i tillegg til regjeringene. Å ramme ILO svekker også fagbevegelsens innflytelse globalt, noe jeg kan tenke meg ikke er en fremmed tanke for den sittende regjeringen i Storbritannia.

Ryktene tilsier at Obama-administrasjonen vil ha et nullvekstbudsjett og innføring av lønnsfrys for ILOs ansatte som forsvar for fortsatt økonomisk støtte til ILO, i kampen for støtte til eget budsjettforslag hjemme, hvor offentlige lønninger er fryst.

Gjennom å svekke ILO økonomisk rammer en også fagbevegelsen og deres mulighet til å være aktive deltakere i policydiskusjonene nasjonalt. Mange av ILOs prosjekter handler nettopp om å bygge opp nasjonal fagbevegelse slik at de sammen med arbeidsgivere kan være representert ved bordet sammen med regjeringene for å utforme tiltak som kan bidra til å trygge arbeidsplasser, og dermed få økonomien på beina igjen.

I Norge har vi erfart at å bruke noe mer penger i krisetider og spare i gode tider er en riktig politikk for sysselsetting og vekst. Derfor er gledelig at den norske regjeringen står fast på sitt bidrag til ILO og er så tydelige på at det er viktig å styrke fagbevegelsen og arbeidslivets parter i dialogen med regjeringer verden over.

Å lande budsjettet for 2012-13 på en god måte er viktig i kampen for anstendig arbeid og en bedre hverdag for verdens arbeidstakere. Diskusjonene denne uka vil vise om vi klarer det.

Høyre og polakkene

2011-03-03T09:03:00.001+01:00

Det holder ikke å fri. Man må ha noe å komme med også.

I forrige uke ble jeg til min store overraskelse beskyldt for løgn av Høyres Per-Kristian Foss, i en debatt på Dagsnytt 18. Hvorfor? Jo, jeg kom til skade for å påstå at Høyres politikk på arbeidslivsområdet ikke akkurat var å rope hurra for dersom meningen var å fri til polakker bosatt i Norge ved det forestående kommune- og fylkestingsvalget. Ifølge Per-Kristian Foss var det bare to av 24 forslag Høyre ikke hadde stemt for, som var viktige for polakker. Eller som han selv sa det: «det er bare de to viktigste vi har stemt imot». Jeg er selvfølgelig spent på hvilke forslag Foss anså som de viktigste, men tiden i studio tillot ikke utlegninger. Jeg kan komme på mer enn to forslag Høyre har stemt imot, og som har stor betydning for arbeidstakere bosatt i Norge.

LO og våre forbund har i mange år jobbet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår, som blir spesielt tydelig når arbeidstakere flytter over nasjonale grenser etter arbeid. Manglende kunnskaper om lokale forhold gir arbeidsgiver stort spillerom for å utnytte den arbeidskrafta disse representerer. Det viser de siste avsløringene om tilstanden i bemanningsbransjen.
Ved den store revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen gjennom en fiffig konstruksjon som i praksis ville føre til at overtidsgodtgjørelsen bortfalt. Igjen satt arbeidstakeren med et system med ekstremt lange arbeidsdager litt billigere for sjefen. For den enkelte ville det den gang resultere i et brutto tap på kr 40.000,- per år, gitt at overtidskvoten var fylt. I samme vedtak forsvant også retten til å stå i jobben din mens du går rettens vei med en oppsigelse, og muligheten for 72-timersuka ble født.

Høyre og Frp skrøyt den gang av at de endelig hadde fått liberalisert arbeidslivet! Fritt fram er kanskje bra for arbeidsgiver. Det er ikke bra for arbeidstaker, når en skal fremsette sine krav overfor arbeidsgiver og absolutt all makt ligger i arbeidsgivers hender. Disse reguleringene ble aldri en realitet; ved stortingsvalget i 2005 vant de rødgrønne flertallet, og endret loven før den trådte i kraft.

For mange er det lenge siden 2005, men Høyre har ikke endret politikk, og merittlista stopper ikke der. De har siden den gang stemt mot de fleste forslagene mot sosial dumping, som innstrammingen i reglene for utleie av arbeidskraft, plikt for oppdragsgiver til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjorte tariffavtaler eller solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger. Det er forslag som vi mener har stor betydning for arbeidstakere som jobber i Norge. Når det gjelder tillitsvalgtes innsynsrett mener Høyre at det skal være Arbeidstilsynet og ingen andre som skal ha den retten. Problemet oppstår når Arbeidstilsynet ikke har økonomiske ressurser til å være over alt. I en slik situasjon vil tillitsvalgtes innsynsrett være en mulighet til å få utnyttingen av arbeidskraft på bordet, slik at den kan gjøres noe med. I rettferdighetens navn skal Høyre ha at det er mange politiske partier som ikke har tatt inn over seg hvilke ressurser som kreves dersom Arbeidstilsynet skal komme utnyttingen til livs. Vi snakker om bortimot dobling av dagens budsjett. Innsynsrett for de tillitsvalgte vil kunne avhjelpe ressurssituasjonen. Det samme vil de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen - som Høyre stemte imot.

Mange av disse forslagene har kommet til gjennom de avsløringer bl.a. Fellesforbundet, El & It og Arbeidsmandsforbundet har fått til, godt hjulpet av medlemmer ute på arbeidsplasser der man opplever at utenlandske kolleger utnyttes. Mange av disse kommer fra Polen. Godt valg til alle sammen!

(Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 2. mars 2011)

Mange gode forslag fra Kvinnepanelet

2010-09-27T12:28:00.001+02:00

Kvinnepanelet har framsatt en rekke gode forslag. Jeg vil spesielt trekke fram til forslagene om at retten til heltid må lovfestes og forslaget om ny foreldrepermisjon på 52 uker med tredeling, hvor hver av foreldrene har egne selvstendige opptjeningsrettigheter.

Jeg mener disse to forslagene vil bidra til å bygge ned de viktigste strukturelle hindrene for reell likestilling og likelønn. En foreldrepermisjon som skissert vil ha mange gunstige effekter på sikt. Kvinner og menn vil bli mer likestilte i praksis på hjemmebane, på arbeidsmarkedet og som omsorgspersoner.

Men en lovfestet rett til heltid vil også de kvinnene som ønsker høyere stillingsbrøk, kunne få bedre muligheter til utvidet arbeidstid og dermed mer økonomisk uavhengighet. Rapporten viser at også dette vil gjøre partene i et forhold mer likestilte.

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet

2010-08-27T14:32:00.002+02:00

Torsdag 26. august la Fafo fram rapporten "Kontroll og overvåkning i arbeidslivet" som LO bestilte.

Den viser at personvern for norske arbeidstakere er under press. LO har allerede bedt myndighetene lage en offentlig utredning iom problemet knyttet til personvern i arbeidslivet.

Vi har fått god respons på vår forespørsel og det jobbes nå for å finne en møtedato som passer både for oss i LO og for berørte departementer.

Her er noen eksempler på mediedekningen av lanseringen av rapporten:

Frifagbevegelse
Aftenposten
Dagsavisen
Dagbladet
NRK

Ørjasæters arbeidsmiljø

2010-08-13T11:22:00.001+02:00

I en kommentar til Geir Runar Karlsens bok om "Det regulerte arbeidsmiljø" kommer Elin Ørjasæter med noen påstander og betraktninger som ikke kan stå uimotsagt.

For det første viser hun til mitt utsagn i Aftenposten om at "Det må aldri være tvil om at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet". Videre skriver hun at : " Det Trine Lise Sundnes og resten av LO overser er at ordet "arbeidsmiljø" nå dekker alt fra farlige kjemikalier, der sjefen bør ha ansvaret, til områder han ikke bør lastes for, som den enkeltes motivasjon og velvære, til enhver tid".

Her tar Ørjasæter grunnleggende feil. LO overser på ingen måte mangfoldet som ligger i arbeidsmiljøbegrepet – og bruken av dette i arbeidsmiljøloven. Det er et resultat av en ønsket politikk! Og ja, det er riktig at begrepet arbeidsmiljø , psykososialt arbeidsmiljø, trakassering, med mer ikke er så presise begreper som for eksempel kjemiske stoffer, som kan klassifiseres og som det kan utarbeides detaljerte rutiner for håndtering av.

Som på mange andre områder, kan det være nødvendig for forståelsen og praktiseringen av lovbestemmelsene at de følges opp av forskrifter og veiledninger. En gjennomgang av dagens forskrifter viser at det fysisk/kjemiske arbeidsmiljøområde er langt bedre dekket enn det psykososiale. Opplæring er også sentralt, både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette har vært saker som LO har satt på dagsorden i lang tid. Lykkes vi i vårt mål om bedre forskrifts- og veiledningsdekking for det psykososialt arbeidsmiljøområdet vil virksomhetene kanskje lykkes bedre med å selv løse sine arbeidsmiljøproblemer uten hyppig bruk av dyre eksterne konsulenter.

Vi har levd en stund med begreper som "psykososialt arbeidsmiljø". Virksomhetenes oppmerksomhet på dette området er langt større i norsk arbeidsliv nå, enn det var den gang "psykososialt arbeidsmiljø" kom inn i arbeidsmiljøloven i 1977. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil nyte godt av en arbeidsplass med aktiv medvirkning fra de ansatte, et miljø der det er tillit, åpenhet, høyt under taket, og der ledelsen evner å håndtere konflikter på en god måte. Dette har vesentlig verdi både menneskelig sett og også for muligheter til å gjøre en god jobb. Disse begrepene som Ørjasæter så lett kaster fra seg, bør derfor tvert om få enda større oppmerksomhet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan jobbe sammen mot felles mål.

Les Elin Ørjasæters kommentar her

Anstendig arbeid i private hjem

2010-06-16T13:40:00.002+02:00

Da er komiteen for anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem ferdig med sitt arbeid på årets ILO – konferanse.

Arbeidstakergruppen har hatt god støtte fra majoriteten av regjeringene, også den norske, og resultatet av årets forhandlinger ble godt. Spesielt viktig var det at det ble flertall for en konvensjon supplert av en rekommandasjon. Arbeidsgiverne var desto mer skuffet da de ønsket seg et mer uforpliktende instrument gjennom å utvikle en rekommandasjon.

Da vedtaket var et faktum, brøt det ut elleville gledesscener blant både NGO’er og fagforeningstillitsvalgte fra Asia, Latin-Amerika og Afrika, en ikke helt god tone under ILO – forhandlinger. Så det ble en advarsel om at dette ikke måtte gjenta seg.

Arbeidstakerne er også fornøyd med de mange viktige vedtak som ble gjort på definisjonen av arbeidstaker i private hjem, retten til skriftlig arbeidskontrakt, minstealder, arbeidstid, hviletid, betalt ferie, helse-, miljø og sikkerhet og sosial beskyttelse.

Sluttbehandlingen av konvensjonen skjer imidlertid på neste års konferanse, så her kan man ikke hvile på foreløpige seire. Arbeidsgiverne er ikke fornøyd med resultatet av årets forhandlinger, så de har lovt å komme tilbake men flere og bedre begrunnede forslag til ILO – konferansen i 2011.

Arbeidstakerne har derfor et stykke arbeid å gjøre det kommende året, spesielt hva angår drøftinger og avklaringer nasjonalt, men også gjennom å holde god kontakt med fagforeningskolleger for å holde motivasjon og lobbying oppe. Bare gjennom systematisk arbeid kan vi neste år lykkes i å få forhandlet fram en sterk konvensjon som kan gi millioner av arbeidstakere, de fleste kvinner, anstendige arbeidsforhold.

Les mer om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem her.

Brudd på ILO-konvensjoner

2010-06-15T10:26:00.001+02:00

I dag legger komiteen som behandler brudd på ILO konvensjonene fram sin rapport. I 10 dager har vi fått innblikk i og diskutert mange lands lovverk og praksis og brudd på ILO konvensjoner. Det være seg barnearbeid, situasjonen for fagforeninger og tillitsvalgte, situasjonen for urbefolkning, lønninger, tvangsarbeid eller diskriminering. Jeg skal forsøke å gi noen drypp fra diskusjonene omkring de ulike tema.

Først ut; Russland og diskriminering av kvinner – ILO konvensjon 111.

I Russland tar de vare på kvinnene sine, så godt vare på dem at det lovmessig eksisterer en liste over 456 yrker i 38 bransjer kvinner ikke kan inneha! Det vil si yrker arbeidsgiver ikke har lov til å ansette kvinner til. Dette dreier seg om hardt fysisk arbeid og arbeid med høy risiko for helse og sikkerhet, arbeid under jorda (bortsett fra lettere, ikke fysisk arbeid). Også arbeid som innebærer løfting over en maksimumsgrense er forbudt for kvinner.

Myndighetene argumenterer at det tross alt bare er snakk om 4 % av alle yrker og at disse kun representerer 2 % av økonomien, klargjørende for meg at det ikke kan dreie seg om arbeid med løft av spesielt tunge besteforeldre i helse- og omsorgstjenesten. Russiske myndigheter gjør et stort nummer av at dette ikke er diskriminering men omsorg for kvinners helse. Russisk fagbevegelse forsvarer listen, blant annet for å ”beskytte” kvinners reproduksjonsevne, altså å få barn. Mange kvinner vil finne det fornærmende å bli redusert til fødselskammer, men ikke i Russland – der er det omsorg.

Kvinner får altså ikke lov til å fritt velge yrke, dvs. det kan du som kvinne, bare du ikke velger ett av yrkene på lista! Enda mer oppsiktsvekkende er det at russisk fagbevegelse støtter dette. Arbeidsgiver kan gjøre unntak og ansette en kvinne i et yrke som står på lista, men da først etter at de har forsikret seg om at arbeidet er tilrettelagt for kvinner og at alle helse og sikkerhetsrisikoer er minimert, i tillegg må dette godkjennes av arbeidstilsynet og de offentlige helsemyndighetene. Jeg hadde jo håpet at arbeidsgiver var nødt til å tilrettelegge alt arbeid på en slik måte at helse og sikkerhets risiko minimeres, uavhengig av kjønn!

Komiteen som har behandlet brudd på ILO-konvensjonene her på ILO-konferansen konkluderer med at Russlands ”kvinne-liste” ikke er i tråd med konvensjonen og ber de endre sin lovgivning slik at begrensninger i yrkesdeltakelse ikke baserer seg på stereotype oppfatninger av kvinners kapasitet og rolle i samfunnet, men at eventuell beskyttelse strengt forholder seg til behov for tilrettelegging for gravide og ikke for kvinner som gruppe.

Noen bilder fra ILO-konferansen

2010-06-14T17:19:00.009+02:00

Her er noen bilder fra ILO-konferansen:

Karin Enodd og jeg har mye å snakke om i
lunchen.

Pauser brukes til å skrive blogginnlegg.

Her leser jeg siste nummer av LO Aktuelt.

Program mandag 14. Juni 2010

2010-06-14T10:41:00.001+02:00

I dag er det to spennende debatter på ILO-konferansen.

I den første debatten skal et panel der blant annet ITUCs generalsekretær, Guy Ryder og USAs jobbminister deltar, diskutere hvordan sysselsetting kan bli et makroøkonomisk mål på linje med lav inflasjon.

I den andre debatten skal man blant annet diskutere hva slags rolle sysselsetting og sosial trygghet har for å realisere internasjonale utviklingsavtaler. I panelet finner vi blant annet representanter fra FN og fra diverse afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske organisasjoner.

Dagens program i sin helhet finner du her.

Middag med NHO og HSH

2010-06-10T19:23:00.002+02:00

Skal spise middag med NHO og HSH i Geneve. Må spørre dem om hvorfor i all verden de ikke protesterte høylytt når kompisene deres insisterte på at verdens farligste land å være tillitsvalgt i ikke skulle behandles i komiteen som jobber med landenes etterlevelse av ILO-konvensjonene.

I dag ble enda en av våre fagforeningskamerater i Colombia skutt.

Program torsdag 10. juni

2010-06-10T09:27:00.002+02:00

Her finner du dagens program.

Jeg skal holde innlegg i plenum ca kl 10.15. Jeg skal snakke om Gaza og uttalelsen fra Representantskapet i LO. Regner ikke med at alle synes det er like populært.

Plenumsdiskusjonen overføres live. Vil du se på kan du klikke her.

Arbeidstakergruppen reagerer på Israels angrep på båtkonvoien til Gaza

2010-06-09T20:27:00.001+02:00

Arbeidstakerdelegatene på ILO-konferansen har dag vedtatt følgende uttalelse:

Arbeidstakerdelegatene som er samlet i Geneve i forbindelse med den 99. ILO’konferansen (juni 2010) er opprørt over angrepet fra israelske sikkerhetsstyrker 31. Mai 2010 på flåten av skip førte hjelpesendinger til folket i Gaza.

Vi fordømmer drapene på de ni personene og de mange sårende i angrepet.

Vi sender våre inderligste kondolanser til familiene til de som mistet livet og uttrykker et håp om at de som ble såret raskt og fullt ut vil bli friske.

Vi hilser velkommen solidariteten fra det internasjonale samfunnet etter angrepet på flåten av sivile båter som førte hjelpesendingene og peker på viktigheten av å gi diplomatisk, økonomisk og materiell støtte til det palestinske folk.

Vi appellerer om en full og uavhengig undersøkelse av fakta og krever at de som blir funnet ansvarlige for brudd på internasjonal lov blir stilt for retten.

Vi slår fast at vold og konfrontasjon ikke vil skape fred og rettferdighet for det palestinske eller israelske folk og vi ber dem om å gi avkall på vold og å forhandle fram en løsning som slår fast retten til begge parter til å eksistere som to uavhengige suverene stater.

Vi understreker viktigheten og nødvendigheten av fred til felles interesse for Palestina og Israel.

Vi ber om at blokaden av Gaza heves som et ledd i fredelig og uavhengig sameksistens.

Vi ber ILO om å øke innsatsen med å tilby teknisk og økonomisk støtte til det palestinske folk.

Geneve 5. Juni 2010

Barnearbeid i Usbekistan

2010-06-08T13:14:00.001+02:00

Usbekistan er ett av landene i verden med utstrakt bruk av barnearbeid i forbindelse med innhøstingen av bomull. Bomullsplukking er hardt fysisk arbeid, hvor kontakt med kjemikalier som sprøytemidler, er en del av arbeidet. Usbekistan er verdens 3 største eksportør av bomull og er i den sammenheng ingen hvem som helst.

Usbekistan ratifiserte konvensjon 182 - Worst Forms of Child labour i 2008. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner, uavhengige journalister og fotografer fra bomullshøsten 2009 viser at barnearbeid og fremdeles benyttes i stort omfang og at myndighetene er direkte involvert. Kvoter for bomull blir sendt direkte fra de sentrale myndighetene i Tashkent til provinsene, og derfra til distriktsmyndighetene og utdanningsetatene. Rektorer blir pålagt kvoter for sin skole og barna får utdelt en daglig bomullskvote de er forventet å plukke. Hvert år sendes barna ut til bomullsmarkene for å plukke bomull i tre måneder.

Eksemplene på dette er mange. Elever på videregående i Yangiyul i Tashkentområdet blir tvangssendt til bomullsmarkene. I følge lokalbefolkningen har barn på bygdeskoler også blitt sendt av gårde. I Syrdarya har barn blitt sendt av gårde til bomullsmarkene. Selv om myndighetene opplyser at de har avgrenset innhøstingen til de over 14 år, finner reporterne barn ned i 12 og 13 års alder på markene.

I september i fjor hadde alle elevene fra skolene i Andijan blitt rekruttert til å delta i bomullsinnhøstingen rapporterte Central Asian News, i følge en ikke navngitt offentlig ansatt som ble intervjuet av Radio Ozodlik. Dette ble bekreftet fra en annen anonym kilde i det offentlige som opplyste at alle fra 8 til 11 klasse i hele regionen hadde blitt sendt for å plukke bomull.

I Ferghana ble en 13 årig jente intervjuet, som kunne fortelle at hun og klassekameratene hadde plukket bomull siden 20. september, og på slutten av sesongen, når det var kaldt var det vanskelig å plukke den daglige kvoten.

Utnyttelse av barn og voksne gjennom tvangsarbeid skjer ikke bare i Usbekistan, det skjer i hele bomullsindustrien, i hele verden. Bomull blir prosessert i foredlingssoner rundt om på kloden og ender til slutt opp hos tekstil manufakturene som ikke akkurat er kjent for bidra til anstendige arbeidsforhold.

En lærer i Tashkent blir sitert i en rapport; "Skolen vår må plukke 1 ½ tonn bomull hver dag – det er vår forpliktelse. Om vi vil eller ikke, er det ikke nok tid å gjøre det på. Vår administrator lovet oss at vi kunne få gå i slutten av oktober. Det er allerede november, og ingen vet når dette vil ende.

De mange rapportene fra ulike organisasjoner blir av myndighetene avskrevet som vås som de mener er igangsatt av land som også har interesser i bomullsindustrien.
Derfor er der bra at komiteen som behandler landenes etterlevelse av konvensjonene, Applikasjonskomiteen, i dag på konferansen bl.a. har vedtatt å sende en treparts utsending til Usbekistan som skal undersøke dette og følge innhøstingen.

Decent Work for Domestic Workers

2010-06-08T11:46:00.001+02:00

Det er ikke så lett å være heftig begeistret i et forum der mer formelle regler gjelder. På møtet der både arbeidstaker-, arbeidsgiver- og myndighetssiden er tilstede er det ikke lov til å klappe, eller vise med kroppsspråk eller lyder at du liker eller misliker noe.

Men da vi vant avstemmingen om en konvensjon var det vill begeistring blant representantene fra arbeidstakere som arbeider i private hjem. Disse kommer fra mange forskjellige land.. Da fikk de klar beskjed om at dette ikke gikk an. Vi håper bare at de blir fornøyd med den endelige konvensjonen, som først er klar etter neste års konferanse.

I dag har vi jobbet mye med definisjonen av hva som er arbeid i private hjem. Dette er sannelig vanskelig! Men vi opplever at myndighetene i svært mange land ønsker å få til en konvensjon som virkelig kan bety noe.

ILO-rapporter

2010-06-08T10:15:00.001+02:00

Her er en link til diverse rapporter som behandles på ILO-konferansen.

Rapporterne finner du her

Skittent spill fra arbeidsgiversiden

2010-06-05T18:56:00.001+02:00

Hvert år forhandler arbeidstakerne og arbeidsgiverne om hvilke 25 saker som skal diskuteres spesielt i Komiteen for Applikasjon av Standarder på ILO-konferansen. Disse sakene plukkes fra ekspertenes rapport, som baserer seg på regjeringenes tilbakemelding på hvordan konvensjonene etterleves både i lov og i praksis. Når regjeringene rapporterer til ekspertene kan både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sende inn sine egne kommentarer. På den måten tydeliggjøres også hvordan etterlevelsen av konvensjonene fungerer i praksis.

Alle sakene som diskuteres er alvorlige saker, omhandlende manglende rettssikkerhet for tillitsvalgte, sabotering av fagforeningsarbeid, drap, trusler, fengslinger mv.

Forhandlerne hadde torsdag kveld kommet til enighet om en liste hvor begge parter hadde tapt noen vanskelige saker og vunnet noen, slik det ofte er i forhandlinger. Dagen etter trekker arbeidsgivers forhandler enigheten med begrunnelse at han har blitt overkjørt av sine egne.
De vil ikke ha Colombias brudd opp til behandling. De fleste vet at Colombia er et av verdens farligste land å være tillitsvalgt i. Hittil i år har 28 av våre kamerater blitt tatt av dage. Mange i Norge husker sikkert avsløringene om massegraven utenfor Macarena som Frifagbevegelse skrev om i mai, og som flere savnede tillitsvalgte kobles til. Varsleren, Johnny Hurtado tidligere tillitsvalgt, varslet om saken og ble kort tid etter drept.

Når arbeidsgiverne ville trekke seg fra enigheten og ha Colombia ut av listen, sa vi at dersom dette er tilfelle vil vi heller stemme over Colombia i plenum, rimelig sikre på god støtte fra mange regjeringer. Arbeidsgiversidens respons på dette var at de ville forlate salen slik at en avstemming ikke ville bli mulig!

Da gjenstår valget å akseptere listen uten Colombia, eller risikere at ingen saker blir diskutert på årets konferanse.

Jeg håper det finnes arbeidsgiverrepresentanter i deres gruppe som har ryggrad nok til å være tydelig overfor sin delegasjon at den type skittent spill er uakseptabelt. Kan jeg håpe på de norske?

Decent Work for Domestic Workers – dramatikk i komiteen!

2010-06-05T14:18:00.001+02:00

Nå er komiteen for anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem godt i gang med sitt arbeid med en konvensjon og rekommandasjon - en nyvinning for en gruppe som ofte utnyttes og som er usynliggjort i samfunnet. En gruppe som globalt utgjør minst 100 millioner arbeidstakere hvorav 90 millioner er kvinner.

Arbeidsgiverne i komiteen jobber hardt for å unngå forpliktende reguleringer på dette området (en konvensjon). De fremmet i går et forslag om at det beste instrumentet for denne gruppen ville være en rekommandasjon, som ikke er bindende på samme måte som en konvensjon. Forslaget utløste mye dramatikk!

Da forslaget kom opp til votering viste det seg at flere regjeringsrepresentanter ikke var til stede og flertallet for en konvensjon var usikkert. Den brasilianske regjeringsrepresentanten fikk imidlertid med hjelp av flere andre regjeringsrepresentanter i en viss fart sørget for å få en votering om å utsette voteringen. Etter en stemmegivning med navneopprop ble det flertall for å utsette voteringen med 15 minutter, men da hadde det allerede gått nesten en time!

Det gikk heldigvis bra. Forslaget om en rekommandasjon falt og nå starter forhandlingene om innholdet i konvensjonen og dragkampen om hvor sterk den skal bli. Fra vår side er vi opptatt av å sikre arbeidstakervern på lik linje med andre arbeidstakere.

Den norske regjeringen har hatt gode innlegg i komiteen. Karin Enodd og Wenche Thomsen er våre representanter i komiteen for ”Decent Work for Domestic Workers” og kjemper på våre vegne.

Program fredag 4. juni

2010-06-04T10:36:00.001+02:00

I dette dokumentet kan du lese om dagens program. Og her kan du lese åpningstalen til Genraldirektør Juan Somavia

Program Torsdag 3.juni

2010-06-03T12:22:00.001+02:00

I dette dokumentet kan du lese hva som skjer på ILO-konferansens andre dag.

Årets ILO-konferanse er i gang

2010-06-02T12:15:00.005+02:00

I dag, 2. juni startet årets ILO-konferanse i Geneve. Den varer til 18. juni, og er ILO-konferanse nr 99.

Hvert medlemsland er representert med to representanter fra regjeringen, en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden. Jeg er delegat fra arbeidstakersiden i Norge. I tillegg sitter jeg i Governing Body (ILOs styre) som representant for de nordiske landene.
På denne bloggen finner du informasjon om hva som skjer på konferansen. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig under konferansen. Send meg gjerne spørsmål og kommentarer via bloggen.

Hovedsakene på denne konferansen gang er Decent Work for domestic worker og HIV/AIDS i arbeidslivet.

Du kan følge ILO-konferansen her

ILO-konferansens tekniske emner

2010-06-02T11:56:00.002+02:00

Her følger informasjon om de tekniske emnene som skal behandles på ILO-konferansen og de norske hovedsammenslutningenes hovedposisjoner på de forskjellige temaene.

1. Finanskomitéen
Finanskomitéen er bedt om å undersøke finansielle og administrative spørsmål som Governing Body vil ha oppmerksomhet på.
2. Komité om HIV/AIDS and the world of work
HIV/AIDS er på dagsordenen for andre års behandling og hvor komiteens mål er å komme fram til en rekkomandasjon på HIV/AIDS.
Medlem: Åshild Olaussen (Unio), varamedlem: Alice Siame Gondwe (LO). Rådgiver Lizzie Thorkildsen (YS)
3. Komitéen om Domestic Workers
At Decent Work for Domestic Workers er på dagsordenen skyldes press fra arbeidstakersiden.
Formålet med ILO-forhandlingene 2010/2011 er å skape minimumsrettigheter for Domestic Workers, fortrinnsvis gjennom en konvensjon og en rekommandasjon.
Medlem: Karin Enodd (LO), varamedlem: Wenche Thomsen (LO)
4. Komitéen for strategiske mål for sysselsettingen
Det legges opp til at debatten i komiteen har flere formål:
En generell debatt om den globale sysselsettingssituasjonen.
Hva kan ILO aktivt bidra med for å fremme sysselsettingen globalt
Utarbeidelse av en såkalt "kjerneliste"
Medlem: Dag Bjørnar Jonsrud (YS), varamedlem: Lizzie Thorkildsen (YS)

5. Applikasjonskomitéen
Som et fast punkt på konferansen dagsorden samles Applikasjonskomitéen hvert år for å gjennomgå mottatte rapporter om ratifisering av ILO-konvensjoner og brudd på disse.
Nytt av året er at komiteen skal diskutere rammer for sysselsetting og dens konklusjoner skal avhendes komiteen for strategier for sysselsetting.
Applikasjonskomitéen behandler hvert år 25 individuelle saker på landnivå og utvelgelse av
sakene skjer etter forhandling mellom arbeidslivets parter. Sakene plukkes fra ekspertkomiteens rapport som finnes på : http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/98thSession/ReportssubmittedtotheConference/lang--en/docName--WCMS_123424/index.htm
I år er det relativ stor oppmerksomhet på en sak fra England som omhandler innskrenkninger i streikeretten begrunnet i EU-domstolens avgjørelse om Viking og Laval-sakene.

Øvrige emner:

Burma
Befolkningen i Burma er frarøvet sine friheter og rettigheter, og krenkelser av menneskerettighetene er utbredt. Politiske fengslinger, tvangsarbeid, vilkårlige arrestasjoner, tvangsflytting av folk og bruk av barnesoldater er vanlig.
ILO-konferansen vedtok i 2000 en resolusjon om Burma for overtredelse av konvensjon nummer 29 (forbud mot tvangsarbeid), samt manglende etterlevelse av en rekke henstillinger.
Det er i 2010 fremlagt en ny rapport om situasjonen i Burma, og det vil bli avholdt en egen sesjon om Burma i applikasjonskomiteen under konferansen i 2010.

De palestinske områdene
Generaldirektøren utarbeider hvert år en rapport om forholdene for arbeidstakere i Gaza, Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og Golan-høydene. Bakgrunn for rapporten er en resolusjon vedtatt av ILO-konferansen i 1980.

Andre land
Andre landspørsmål som kan bli reist under konferansen er f eks Hviterussland, Swaziland og Zimbabwe.
Medlem: Trine Lise Sundnes (LO), varamedlem: Nina Mjøberg (LO)

HOVEDPOSISJONER PÅ TEMAER TIL ILO – KONFERANSEN 2. – 18. JUNI 2010

YS, Unio og LO har drøftet hovedposisjonene for temaene til årets ILO – konferanse; "Decent Work for Domestic Workers", "HIV/AIDS" og "Employment"

Hovedposisjoner knyttet til "Decent work for domestic workers"

Forslaget fra administrasjonen om både en konvensjon og en rekommandasjon baserer seg på et flertall blant de som har svart. LO, Unio og YS er opptatt av at enda flere regjeringen gir klare tilbakemeldinger om både rekommandasjon og konvensjon.
Våre hovedposisjoner: DefinisjonAdministrasjonens definisjon av "Domestic worker": "any person engaged in domestic work for renumeration" . I spørreskjemaet i Rapport 1, sto det også - Whether on fulltime or part –time basis. Dette henger nært sammen med omfangsbestemmelsen.

Omfang
I omfangsbestemmelsen § 5 første ledd åpnes det for at det skal bli mulig å ekskludere helt eller delvis begrensede kategorier av arbeidstakere hvis det å inkludere dem vil føre til "særlige problemer av betydelig art". I andre ledd "dempes" dette noe ved at de landene som ekskluderer noen grupper må rapportere dette samt spesifisere tiltak som kan inkludere dem. (Side 418)

Vi er skeptiske til den type unntaksbestemmelser, som betyr at mulighetene for unntak blir for vide og i tillegg det settes ikke noen grenser for hvem som kan unntas. Formuleringen i unntaksbestemmelsen bør derfor tas ut, eventuelt omarbeides.

Henvisning til nasjonale lover og regler og avtaleverk.

I forslaget vises det ofte til nasjonale lover og regler. I noen sammenhenger er dette greit. I andre sammenhenger bør det vurderes om konvensjonen bør inneholde noen konkrete bestemmelser. I land der det ikke er regler for domestic workers , eller reglene er dårlige, vil ikke slike henvisninger ha noen verdi.

Gjennomgående rettigheter i konvensjonen/rekommendasjonen:
"Domestic workers" skal være omfattet av de samme grunnleggende prinsipper og rettigheter som andre arbeidstakere.
Arbeidstakere som bor i arbeidsgivers hjem bør ha en særskilt beskyttelse med hensyn til privatliv og trygghet .
Konvensjonen må tydeliggjøre arbeidstakernes rett til trygderettigheter , inklusive fødsels- og mødrepermisjon.

"Domestic workers" må inkluderes i alle eksisterende og kommende ILO-instrumenter og i nasjonale lover, forskrifter og avtaler der dette er relevant

Spesielle problemstillinger knyttet til au-pairsUtgangspunktet for au-pairs er kulturutveksling der au-pair-en ufører enklere husarbeid og pass av barn. I mange tilfeller arbeider imidlertid disse personene som ordinære "domestic workers" både i forhold til omfang av arbeid/arbeidstid og pga manglende mulighet til kulturutveksling.

Det er behov for konkret oversikt over omfanget av au-pairs, formidlingsrutinene for disse og hva slags arbeid de settes til. Konvensjonen bør pålegge medlemslandene å opprette et sentralt register med pliktig registrering av au-pairs, enten de er formidlet privat eller via formidlingsbyråer.

Det bør videre avklares:
I de tilfeller au-pair ordningen ikke fungerer som kulturutveksling må au-pairen gis fulle arbeidstakerrettigheter. Alternativt må ordningen avskaffes.
Myndighetene bør pålegges å utarbeide klare retningslinjer for oppgaver, tidsbruk osv, og det etableres et apparat som kan føre tilsyn med at reglene overholdes.
Akkreditering av formidlingsbyråene og at de får et visst ansvar for å sørge for at de plasserer de unge i hjem som tilfredsstiller myndighetenes krav.
Det bær være en øvre aldersgrense på 25 år for kulturutveksling.

"HIV/AIDS and the world of work - Standard setting, second discussion, with a view to the

Administrasjonen har utarbeidet et forslag til tekst basert på konklusjonene fra konferansen i fjor og høringen som ble avholdt i fjor høst. Vår vurdering er at forslaget slik det nå foreligger er godt. LO, Unio og YS er opptatt av at nålydende tekst beholdes i størst mulig grad gjennom forhandlingene og ikke svekkes..

Våre hovedposisjoner:
Vi mener den foreliggende teksten er et tilfredsstillende grunnlag for diskusjonen/forhandlingene som skal foregå på årets konferanse
Vi ønsker en rekommandasjon med en så forpliktende tekst som mulig . Vi har tidligere kommentert at vi er uenige med norske myndigheter som ønsker en mindre forpliktende ordlyd, jfr. rapporteringen.

Administrasjonen har med støtte fra arbeidstakersiden fjernet en del av teksten som lå i konklusjonen fra forrige konferanse. Dette gjelder §25 i den teksten som nå foreligger (§ 29 i konklusjonene fra i fjor). Teksten som ble fjernet lyder: "Workers and job applicants should not be required to disclose HIV-related information about themselves or others, except in very exceptional and specific cases determined by reasons of occupational safety and health as defined in national legislation that is established in consultation with employers’ and workers’ organizations". Dette støttes av den norske arbeidstakersiden.
Det er viktig at konsultasjon med de ansatte og medbestemmelsen som må ligger inne i dokumentet beholdes.
Oppfølgingen av rekommandasjonen må sikres gjennom trepartssamarbeid (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
Ansatte i helsesektoren må nevnes eksplisitt som en gruppe som gjennom sin profesjon utsettes for potensiell risiko for HIV-infeksjon (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)

General survey concerning Employment instruments
Rapporten som er utarbeidet for denne komitéen er tredelt. Først gis det en presentasjon av de seks instrumentene i form av når og hvordan de er blitt til, deretter gis det en presentasjon av medlemslandenes rapporter på i hvilken grad og hvordan instrumentene er ratifisert og implementert samt hvilke behov det anses å være for å få støtte til videreutvikling av instrumentene i den enkelte land og hvorvidt instrumentene hensiktsmessig kunne vært oppdatert. Til slutt gis det en oppsummering av undersøkelsen med antydning om veien videre. I det følgende er det denne delen av rapporten som kommenteres mht. utgangspunkt for norsk arbeidstakerside sin posisjon for arbeidet under ILOs 99. arbeidskonferanse.

Rapporten presenterer data vedrørende de seks sentrale ILO-instrumenter knyttet til sysselsetting:
Konvensjon nr. 122 om Arbeidsmarkedspolitikk fra 1964
Konvensjon nr. 142 om HR-utvikling fra 1975
Konvensjon nr. 88 om Arbeidsmarkedstjenester fra 1948
Konvensjon nr. 181 om Private arbeidsformidlingsbyråer fra 1997
Rekommandasjon nr. 189 om Arbeidsplassutvikling i små og mellomstore bedrifter fra 1998
Rekommandasjon nr. 193 om Fremme av kooperativer fra 2000

Det er hensiktsmessig å sette de ulike instrumentene inn i en sammenheng med både Philadelphiadeklarasjonen fra 1944, som slo fast at ILOs målsetting om å bidra til at verdens land oppnår full sysselsetting og økt levestandard. Menneskerettighetskonvensjonen fra 1948 slår videre fast at; "alle har rett til arbeid, fritt valg av arbeid, til rettferdige og gode arbeidsforhold og vern mot arbeidsledighet".

Det fremheves tre politikkområder for redusert arbeidsledighet:
Identifisere og etablere mål for økt arbeidsintensitivitet i økonomisk vekst.
Økt oppmerksomhet for fremme av sysselsetting på landsbygda.
Tilby finansieringsordninger for fremme av entreprenørskap hos ungdom og kvinner.

De to første punktene er viktigst og kvinner og unges situasjon bør i sterkere grad innarbeides her. Erfaring viser at fokus på entreprenørskap, særlig i utviklingsland, blir brukt til å tilsløre reelle arbeidsforhold ved å kalle arbeidstakere for entreprenører. rapportens anbefaling om dybdestudier av arbeidsledighet i utviklingsland må knyttes til konkrete tiltak.
Det fokuserer også på ungdomsarbeidsledigheten, særlig langtidsledig ungdom. Ungdomsarbeidsledigheten har de siste to årene eksplodert rundt om i verden. Det blir derfor viktig å løfte dette som et viktig tema i komiteens.

Økt arbeidsmigrasjon og forekomsten av stadig flere multinasjonale selskaper krever at løsningen på den økonomiske krisen og dermed også sysselsettingsinstrumenter blir grenseoverskridende.
LO, Unio og YS støtter opp omrapportens uttalelse om tre grunnleggende skritt som fører til fullt produktivt og fritt valgt arbeid:

Medlemslandene må bygge opp nødvendige institusjoner og vedta forpliktende arbeidsprogrammer som sikrer full sysselsetting. Her blir det viktig å vise til konvensjon nr. 88 og nr. 181. Konvensjon nr. 122 oppfordrer medlemslandene til å etablere aktive arbeidsmarkedsinstrumenter som evalueres jevnlig opp mot målet om full sysselsetting.
Medlemslandene skal dessuten støtte opplæring for arbeidstakere jfr. Konvensjon nr. 142, fremme utvikling av kooperativer, jfr. Rekommandasjon nr. 193. Dette er viktig mht. jobbskaping, integrering og fattigdomsbekjempelse., dessuten fremme utvikling av små- og mellomstore bedrifter (SMEs), da disse har stor betydning i fattigdomsbekjempelse gjennom jobbskaping jfr. Rekommandasjon nr. 189.

LO, Unio og YS støtter dessuten følgende:
Konvensjon nr. 142 sin understreking av gjensidigheten mellom retten til arbeid og rett til utdanning for alle. Samt konvensjonens understreking av arbeidet for å redusere misforholdet i kompetansenivå mellom ulike arbeidsmarkeder. I denne sammenheng er det også viktig å vise til Konvensjon 195 som identifiserer livslang læring som kritisk både for konkurranseevnen til bedrifter og arbeidstakernes sysselsettingsevne.

Henvisningen til Global Jobs Pact fra 2009 er viktig, ikke minst mht. å gi regjeringene grunnleggende verktøy til å etablere arbeidsstandarder som grunnlag for bærekraftig gjenoppbygging etter en økonomisk resesjon.

Fokus må også rettes inn mot det faktum at globalt rammes kvinner og andre svake arbeidstakergrupper hardest av den økonomiske nedturen. Rapporten viser at mange stater har iverksatt spesielle tiltak for å styrke sysselsettingsmuligheten for kvinner – men også for eldre arbeidstakere og for funksjonshemmede.

Trepartsarbeidets sterke betydning er viktig å fremheve. Ikke minst gjelder dette i budsjettmessige saker knyttet til arbeidsmarkedspolitikken.

Program for årets ILO-konferanse

2010-06-02T11:53:00.001+02:00

Da er årets konferanse i gang. Her følger litt info om hva som skjer under årets konferanse:

Dagsorden for Konferansen inneholder 3 faste overordnede punkter:

I. (a) Rapporter fra leder av styret (Governing Body) og generaldirektøren.
(b) Internasjonal rapport om oppfølgningen av ILO's erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen
II. Program, budsjett og andre spørsmål.
III. Informasjon og rapporter om anvendelsen av konvensjoner og rekommandasjoner.
I tillegg har Governing Body fastsatt følgende dagsordenspunkter for årets arbeidskonferanse:
IV. Anstendig arbeid for Domestic Workers
V. HIV/AIDS og arbeidslivet
VI. Debatt om de strategiske mål for sysselsettingen
VII. Revisjon av oppfølgingen av 1998 ILO - erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.

Den norske arbeidstakerdelegasjonen 2010
Trine Lise Sundnes, LO Delegat
Karin Enodd, LO Stedfortredende delegat
Wenche Thomsen, LO Rådgiver
Åshild Olaussen, UNIO Rådgiver
Dag Bjørnar Jonsrud, YS Rådgiver
Nina Mjøberg, LO Rådgiver
Lizzie Thorkildsen, YS Rådgiver
Lars Holmer-Hoven, UNIO Rådgiver (forfall)
Alice Siame Gondwe, LO Rådgiver

Program
Tirsdag 1. juni:
Møter i regjerings, arbeidsgiver og arbeidstakergrupper. Gruppene velger ledelse og stiller forslag om sammensetning av komiteer.
Onsdag 2. juni:
Offisiell åpning av konferansen klokken 10.00.
Kl. 11:30: Komiteene starter sitt arbeid.
Torsdag 10. juni:
Diskusjon i plenum om generaldirektørens rapport.
Fredag 11. juni:
Diskusjon i plenum om den globale rapporten om oppfølgning av ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.
Mandag 14. juni til fredag 18. juni:
Generell plenumsdiskusjon av rapportene fra leder av Governing Body og generaldirektøren.
Komiteenes rapporter vil bli forelagt for plenarforsamlingen til diskusjon fra tirsdag 15. juni.
Avslutningssermonien er fredag 18. juni.

Generaldirektørens rapport vil i år omhandle effektiv avskaffelse av barnearbeid. Den vil også omfatte et bilag om situasjonen for arbeidstakere i de okkuperte arabiske områder.
Generaldirektøren vil også legge fram en rapport om gjennomførelsen av programmet og de oppnådde resultater i 2009-2010.

Komiteene har daglige møter i tillegg til særmøter i Workers group som har møter kl. 9 – 10. (1. juni 3 – 6.30 pm), 3., 5., 7., 9., 11., 14., 16., 17 og, 18. juni. Konferansens møter og aktiviteter fremgår av Daily Bulletin som finnes på: http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/99thSession/lang--en/index.htm.

Den norske arbeidstakergruppen møtes kl. 7.30 tirsdager og torsdager i møterommet i hotellets første etasje.

Sosiale aktiviteter
Torsdag 3. juni kl. 20.30
Nordisk arbeidstakermiddag
Fredag 4. juni kl. 12.45
Lunsj med de norske deltakerne på Genèveskolen
Onsdag 9. Juni
Middag med Geneveskolen i Rolle
Torsdag 10. juni
Felles middag med NHO
Mandag 14. juni
Middag med statsråd/statssekretær

Frihandel med Colombia - Norge kan ikke være dårligere enn EU!

2010-06-01T14:05:00.004+02:00

LO kongressen poengterte i mai 2009 at ” Colombia er verdens farligste land å være fagorganisert i. LO krever at det i en eventuell frihandelsavtale med Colombia blir referert til arbeidstaker- og menneskerettigheter i selve avtaleteksten”.

De siste 20 årene er flere tusen tillitsvalgte drept i Colombia. I 2009 ble 43 medlemmer av fagbevegelsen drept, og hittil i 2010 er 25 drept.

I slutten av april i år ble det oppdaget en massegrav i La Macarena, rett ved en av Colombias største millitæreleirer. I graven fant man ca 2000 lik, deriblant mange hundre tillitsvalgte som tidligere ”sporløst” har forsvunnet. Mannen som informerte offentligheten om massegraven, Johnny Hurtado, en tidligere tillitsvalgt, ble selv hentrettet kort tid etter at nyheten kom ut.

Internasjonal og norsk fagbevegelse har lenge arbeidet for at man ikke skal inngå frihandelsavtaler med Colombia uten at man benytter handel som et pressmiddel for å bedre grunnleggende rettigheter i landet. Norge signerte gjennom EFTA en frihandelsavtale i november 2008, men denne er ennå ikke ratifisert av Stortinget.

For litt over en uke siden ble frihandelsavtalen mellom EU og Colombia signert. LO fikk for få dager siden endelig en kopi av selve avtaleteksten. Det som er banebrytende er at EU i sin avtale har fått inn et eget velformulert kapittel om ”bærekraftig utvikling” som omhandler ILOs kjernekonvensjoner, miljø og menneskerettigheter. Et slikt kapittel eksisterer ikke i Norges avtale med Colombia, der grunnleggende rettigheter bare er nevnt i avtalens uforpliktende forord.

LO vil i ukene som kommer kjempe for at Norge ikke kan ratifisere en avtale som er svakere enn den EU har fått til. Lykkes vi med dette vil det medføre at avtalen må revideres og sendes tilbake til våre EFTA partnere og Colombia.

Om Colombia eller EFTA land som Sveits ikke vil godta denne typen endringer bør Norge avvise avtalen. Signalene Doris Leuthard, presidenten for den sveitsiske konfederasjonen ga i sin tale til ILO-konferansen i dag tyder på at Sveits vil jobbe for at ILOs kjernekonvensjoner innarbeides i de internasjonale handelssystemene på en slik måte at de blir mer enn papir
i handelssammenheng. Vi skal være bedre, ikke dårligere enn EU på dette området

Om ILO

2010-05-19T12:44:00.000+02:00

ILO er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet. FN sambandet har et eget informasjonskontor om ILO. Her finner du informasjon om arbeidsorganisasjonens virksomhet og om internasjonale arbeidslivsspørsmål.